Drømmen om barn ble virkelig

For snart 4 år siden dro jeg med tungt hjerte til en gynekolog etter henvisning fra lege min. Etter flere år uten å være så nøye med prevensjon, mistenkte jeg (etter en del googling) at jeg hadde PCOS. Og det fikk jeg egentlig bekreftet den dagen. 

Sa ingenting til samboeren med en gang, men han skjønte jo det var noe. Var så nedbrutt at jeg måtte være hjemme fra jobb en dag. Taklet knapt å stå oppreist da. Følte hele verden hadde rast sammen. 

Hadde en time til hos gynekologen, og fikk der resept på Pergotime. Det var vel i mars 2010 omtrent. Men, ingen av oss var egentlig klare for de prøvelsene de tablettene ville gi oss. Jeg brukte lang tid på å godta at jeg kanskje ikke kunne få barn på egen hånd. Og samboeren trengte nok også litt tid. 

Romjula 2010 ble vi enige om å begynne på kur. Begge forberedt på at vi kanskje måtte gjennom flere kurer. Startet med enkel kur på dag 5 i syklusen. Tror jeg tok første tabletten 10.januar. Merket etterhvert at det skjedde noe med kroppen. Og 7.februar tok jeg første testen. Positiv. Gikk hele dagen hvor bare jeg visste det. Tok ny test dagen etter, som jeg også viste samboeren. Vi skulle bli foreldre. 

5.oktober 2011 kom verdens nydeligste lille gutt til verden, og jeg var verdens lykkeligste. 

Ett år senere begynte vi å prøve på søsken. Ingenting skjedde. Mai 2013 begynte vi da på pergotime igjen. Denne gangen dobbel. Dobbel kur, doble bivirkninger. Ble så dårlig at jeg måtte faktisk melde meg syk et par dager. Den kuren endte i negativ test. 

Ny dobbel kur i juni. Vi dro på tur til Flå fra fredag til søndag, og mandagen ble jeg dårlig. Og negative tester. Vi feiret 10 år som kjærester 28.juni. Jeg var fortsatt kvalm, og hadde selvsagt tatt en test. Fortsatt negativ. 29.juni tok jeg ny test. Svak strek. Skulle til bestemor den dagen, og kjøpte med en digital test på veien. 30.juni lyste det gravid 1-2 mot meg. Jeg var gravid. 

Og her sitter jeg nå. 30+1 på vei med lillesøster. Lykkelig over at jeg skal få lov til å bli mamma igjen. Er ikke alle som er den gleden forunt. 

Dersom du sliter med å bli gravid, så vet jeg hvor vanskelig det er. Har flere venninner som har måttet vært gjennom mye mer enn meg for å bli mamma. Det er ett så tabu tema liksom. Men absolutt like aktuelt. Det er ett ganske sårt tema for veldig mange, og jeg har faktisk ikke orket å snakke med familien min om det. Så med mindre de har lest bloggen min, så er det kun mine venner og blogglesere som vet om dette. Ikke at det gjør meg noe at familien vet om det, men jeg har bare ikke orket å snakke med de nærmeste om det.

Jeg er såå utrolig takknemlig for den hjelpen vi har fått av gynekologen og legen. Takket være dem har vi fått lov til å være mamma og pappa for skjønneste Herman vår, og om noen få uker får vi lov til å være foreldre til lillesøster også. Tusen takk :-)