Livet som tobarnsmor

Noen få bilder først bare 😉

Theamor ♥️

Herman min ♥️

Søskenkjærlighet ♥️

Herman min ♥️

Lenge siden jeg har blogget nå kom jeg på. Er stort sett bare på telefonen om dagen, og da er jeg stort sett bare innom Facebook eller Instagram. Så der er det jo bilder og slikt da. Er så enkelt å legge ut bilder der når man f.eks. ammer. To fluer i en smekk liksom.

Ellers er det travelt, men koselig å være tobarnsmamma. Enkelte netter er verre enn andre når begge unga helst vil ha mamma sin oppmerksomhet, og pappaen ikke er godkjent hos noen av dem. Thea godtar naturlig nok bare meg pga. at jeg er matfatet hennes. Når hun er mett kan hun sove hos pappaen, men ikke ellers altså ;-) Og Herman hadde nok en liten reaksjon på storebror-rollen her om dagen. Han er supersnill mot Thea, men var nok litt ekstra behov for mamma et par dager ja. Så da fikk han det. Selv om mammaen ikke fikk så mye søvn da. Akkurat da følte jeg det var innmari godt at Thea er en dagsover. Men venter enda på den dagen hun sovner på kvelden uten å tulle.

Men utover det så ELSKER jeg å være mamma til mine to skjønne små. De er flotte på hvert sitt vis, og jeg koser meg glugg ihjel med begge to. Igår var jeg ute sammen med Herman, og jeg merker såå stor forskjell på denne våren og i fjor. Han har mer kontroll over seg selv, og er lettere å få han med på ting. Lettere å leke med han. Han har jo blitt stor gutt!

Ammingen går over all forventning. Hadde ikke forventet at jeg skulle klare det denne gangen heller, men det ser ut til å gå bra. Thea spiser godt og legger da på seg. Og godt er det. Men er litt rart å ikke drive med de flaskene. Mangler liksom noe i stelleveska når vi er på tur føler jeg ;-) Og samboeren syns nok også det er litt rart at han ikke kan hjelpe til med matingen. Men til gjengjeld er han super med Herman da.

Nei, da er det visst tid for litt mat igjen her, så vi blogges senere!

Jeg er så heldig

Opptil flere ganger om dagen tenker jeg over hvor utrolig heldig jeg egentlig er!! Jeg har fått to ufattelig flotte barn. Er det virkelig mulig å være så heldig?

Herman er verdens beste storebror, og er nøye med at lillesøster Thea blir tatt opp når hun sutrer og at hun får mat av mamma. Og han har skjønt at når mamma gir Thea mat, da må han spørre pappa hvis det er noe. Han legger dyne eller teppe over henne hvis hun ikke har det over seg, og legger gjerne bamsen hennes inntil kinnet hennes også. Så omsorgsfull storebror!

Og Thea, hun er jo i grunnen en rolig baby. Foreløpig ;-) Hun er veldig glad i mammakos, og sover desidert best inntil eller oppå meg. På dagtid sover hun gjerne 3-3,5 time i slengen før det er ny runde med mat og bleieskift og kosing. Så på kveldstid henger hun stort sett i puppen hele tiden frem til leggetid. Og da er hun gjerne pling lys våken, og selvfølgelig sulten. Men er visst normalt at babyer spiser oftere på kvelden da man ikke har så mye melk som på dagen, og melka har en annen sammensetning. Visstnok. De siste kveldene har eneste måten til å få henne i søvn på, vært å la henne sovne inntil meg. Med litt pupp som sovemedisin da. ;-) Så sover hun inntil meg som regel til første gang hun våkner på natta, og da får jeg flyttet henne over til senga hennes. Er som regel oppe 2-3 ganger i løpet av natta. Kommer helt an på hvor mye hun spiser egentlig.

Og min kjære samboer da! Jeg kan klage mye på han, for han er jo tross alt mann og gjør mye "galt" ;-) Men han er egentlig helt fantastisk når det kommer til stykket. Etter at vi kom hjem fra sykehuset har han tatt "hovedansvaret" for Herman. Det vil si på morgenen da. Fordi han vet jeg er oppe med Thea på natta, og han våkner ikke av det. Og han har aldri hørt Herman om natta før, men nå gjør han faktisk det. Utrolig nok! De to har fått ett helt annet bånd ser jeg. Leker så godt sammen, og koser seg veldig ser det ut som.

Så jeg vil si jeg er kjempeheldig som har verdens flotteste barn (i mine øyne) og verdens snilleste samboer!!! Og jeg elsker alle tre til månen og tilbake!

Prosjekt sprek mamma!

Thea er født, og selv om jeg ammer så har prosjekt sprek mamma offisielt begynt! Vekta viste 112,1 kg dagen før keisersnittet og i dag viste den 104,8 kg. En nedgang på 7,3 kg på 9 dager det! Mangler fortsatt 5-6 kg før jeg er på før-gravid vekta, og det er etter det jobben begynner for fullt.

Jeg skal IKKE kjøre noen stor slankekur, men fokusere på sunt kosthold og gå turer nå de neste ukene. Etter 6-8 uker kan jeg begynne å jogge igjen, og 1.mai kan jeg trene på Elixia igjen. Medlemsskapet mitt der er fryst ut april pga. svangerskapet.

I tillegg skal visstnok ammingen også gjøre sitt til at man går ned i vekt. Men det vil jo ikke si at man skal proppe i seg all verdens av godteri og brus. Foreløpig vet jeg jo heller ikke hva Thea reagerer på eller ikke, så er forsiktig med brus og slikt for nå. Går mye vann her om dagen ;-) Men vann er sunt!

Formen min etter keisersnittet er mye bedre enn hva jeg trodde. Jeg kan fint gå turer uten å få noe særlig vondt, og jeg klarer å løfte Herman (delvis) opp i senga og opp på fanget mitt og slikt. Så dette blir en bra vår tror jeg. Men skal selvsagt ikke overdrive. Flyttingen om en måneds tid overlater jeg f.eks. til andre. Jeg tar med unga til oldemor, så får andre flytte og bære mens jeg er mamma <3

Da Thea ble født

Thea kom til verden 3.mars 2014 kl. 08.34

For nøyaktig en uke siden var vi på sykehuset for samtale ang. keisersnittet, jeg ble da også lagt inn og samboeren skulle overnatte hos min bror den natta. Vi tok en bedre middag for å gjøre det en siste gang før vi ble tobarnsforeldre.

Jeg sovnet vel rundt 23 den kvelden, og våknet 03.50. Var såå varmt på rommet at jeg holdt på å dø, opp med vinduet men fikk ikke sove igjen. Gruet meg ikke, men var fryktelig spent. Rundt kl 6 kom en jm inn for å vekke meg, men da var jeg allerede på vei inn i dusjen. Fikk dusjet, fikk kanyle og kateter og ble barbert på magen. Samboeren kom, og vi ble sittende og vente... Vi skulle trilles ned kl 7.50. Til tross for at det ikke var noen tvil om hvor hodet var, så tok vi en siste ul for å dobbeltsjekke. Og det var en merkelig opplevelse. Det å se henne på skjermen der, og samtidig vite at om kort tid fikk vi se henne på ordentlig.

Vi ble trillet ned, og jeg kjente spenningen på kroppen. Turte ikke å se på samboeren fordi da visste jeg at jeg kom til å gråte litt. Ble stående utenfor for å vente på anestesisykepleieren, og DA klarte jeg ikke å holde tilbake lenger. Samboeren knakk også litt sammen da. Men vi tok oss fort inn igjen. Jeg ble trillet inn, og han fikk skifte over til grønne klær.

Kom meg over på den benken man ligger på, og fikk mer væske, sånn greie i nesa og de satte spinalbedøvelsen. Samboeren kom inn, og så var det bare å vente. De gjorde forskjellige ting på magen min for å vite at bedøvelsen satt skikkelig. Og plutselig blir jeg brått kvalm. Sa fra om det, og like etterpå kjente jeg at jeg svettet skikkelig. Verste jeg har vært med på. Jeg var visst kritthvit i ansiktet. De vippet benken jeg lå på litt over på siden, og så gikk det like fort over som det kom...

Klokka tikket, og jeg kjente de herjet med magen min. Fikk beskjed at nå kom jeg til å kjenne det presset litt, men det kjente jeg aldri. Så sier brått JM: "Da ble det 34 da." Og da var hun ute. Da trillet tårene både hos meg og sambo. Han klarte forøvrig ikke å slutte å gråte. Søte mannen Tok noen sekunder før vi hørte henne skrike, men når hun skrek trillet tårene enda mer. Fikk henne opptil meg, og det første jeg sa var at det var som å se Herman. Kliss lik broren sin.

Fikk ha henne ved siden av meg i 5 minutter eller noe før hun og pappaen gikk til rommet ved siden av. De klippet navlestrengen og fikk kledd litt på henne før de kom tilbake. Så lå hun inntil ansiktet mitt inntil de hadde sydd meg igjen. Og det gikk utrolig fort. Hun kom 08.34, og vi var ute av rommet før 9.30 altså.

Thea og pappaen gikk opp på fødeavdelingen for å måle og veie mens jeg ble trillet inn på overvåkningen, og de skulle da ringe når jeg var klar. De var nede igjen i løpet av 15 minutter. Mine lengste 15 minutter noensinne tror jeg.

Så fikk vi ringt til de vi skulle ringe til, og bare koste oss. Jeg fikk litt mat og drikke, og vi prøvde å legge Thea til puppen. Har slitt litt med det, men løsnet litt på onsdag vel. Da ammet jeg henne annenhver time på dagtid og tredjehver på natta fordi hun hadde gått ned nesten 10% av fødselsvekta.

Hele opplevelsen med ks var kjempefin, og jeg angrer ikke på valget vi tok. Og natt til tirsdag hadde jeg noen kraftige etterrier, og kjente akkurat da at jeg var glad jeg hadde hatt ks egentlig

Hun veide 3295 gram, 33 cm fra hode til sete og 34 cm rundt hodet. Etter at barnelegen så på henne på onsdag ble hun målt en gang til, og offisielt er hun 47 cm lang. Kunne strukket henne til 48, men det ville de ikke.

På onsdag var hun også på røntgen og ultralyd av ryggen pga. at legen fant en "pute" nederst på korsryggen hennes. Den puta beskytter på en måte området der, og det er noe i ryggvirvelen eller noe som mangler på en måte. Eller at beina liksom ikke har grodd helt sammen. Men er ikke farlig, og det kan like gjerne oppdages helt tilfeldig hos voksne. Men, vi barnelegen henviste oss til Riksen, så vi får time der etterhvert. Bare fordi han ville noen med mer kompetanse skulle se på det. Men vi er ikke bekymret for var det noe å bekymre seg over hadde vi fått beskjed om det, og evt. sendt videre med en gang.

Herman er verdens snilleste storebror, og det har gått over all forventning. Han stryker på henne, koser og susser. Og ligger hun i vugga og sutrer så må mamma komme med en gang altså!!! Helst skulle han løftet henne selv tror jeg. Igår kunne han ikke gå ut uten henne til og med.

Vi er verdens lykkeligste, og jeg kan ikke fatte at jeg har fått to så fine barn

Tirsdag er det tilbake på sykehuset for å fjerne stiftene mine, og veie Thea. Så det eneste jeg "venter" på nå er at jeg skal orke litt mer enn å gå til postkassa. Har ikke vondt, men blir fort sliten i ryggen, og glemmer litt at jeg ikke kan løfte så tungt (kommer på det før jeg gjør det da). Men alt i alt syns jeg dette har gått kjempebra!

Legger ut bilder senere

Lille vakre lillesøster

I dag kl 08.34 kom lillesøster Thea til verden på keiserlig vis.

Hun veide 3295 gram, målte 33 cm fra hode til sete (hele lengden måles ikke pga seteleie) og 34 cm rundt hodet. 

Alt bra med hele familien og vi kunne ikke vært lykkeligere. Kommer med mer etterhvert.

Siste statusoppdatering 39+0

I dag kommer siste statusoppdatering fra meg. For de som følger meg på Facebook så blir det keisersnitt og det skjer i løpet av uka som kommer. Hvilken dag finner dere ut etter det har skjedd 😉

Den siste uka har vært helt merkelig for min del. Jeg har jo hatt denne magefølelsen at hun ikke ville snu seg, og jeg hadde rett. Like sta som mammaen sin (mamma hadde setefødsel med meg). Så var "deilig" å få det bekreftet av sykehuset samt å få datoen for keisersnittet. Men samtidig føles det helt merkelig å vite når hun skal komme til verden. Hele denne uka har vært litt sånn at dette er siste gangen jeg gjør det, dette er siste jeg gangen jeg gjør det. Og spesielt med tanke på Herman.

I går måtte jeg holde tilbake tårene når jeg ga han nattasuss og nattaklem, fordi jeg har så mye følelser inni meg og vet at det er ikke mange dagene igjen før han er storebror og ikke lenger er alene om mamma og pappa sin oppmerksomhet. Det er faktisk litt sårt for meg. Men han gleder seg nok på sitt vis han også tror jeg. Frank og han var nemlig på lekebutikken i dag for å kjøpe gave til lillesøster. Fineste gutta mine.

Men, her kommer hvertfall min siste statusoppdatering. Merkelig det også, men når jeg skulle rundet 40 uker så er hun ute! ;-)

♥ Termin: 12.mars 2014

♥ På vei: 39+0

♥ Igjen til termin: 1+3

 ♥ Kjønn: Ligger ei lita frøken i magen <3

♥ Navn: Har bestemt navn ja. Men hemmelig til etter fødselen.

♥ Aktivitet innenfra: Ja hun er flink til å sparke meg i blæra, og føles som hun har tenkt å sparke seg ut. I tillegg trykker hun hodet opp i ribbeina mine. NOE plagsomt.

♥ Utålmodig: Både ja og nei. Føles merkelig å vite hvilken dag hun skal komme til verden på, og samtidig kunne hun godt kommet igår.

♥ Vektøkning: +13 kg ca.

♥ Barnerom ferdig: Nei ikke i det hele tatt. Flytter jo inn i nytt hus i april, så har ikke noe rom å gjøre i stand. MEN, har bestemt meg for at hun skal få ugletema på rommet sitt. Så blir sengesett, gardiner, puter etc. i samme uglestoff som jeg lagde babynest til henne av.

♥ Innkjøp til babyen:  Ferdig! Har alt hun trenger hun frøkna her. ;-)

♥ Strekkmerker: Virker som jeg fikk nok forrige gang, men at hun vesla her liksom har forlenget noen av dem på en måte. Spesielt oppover. Kan kanskje ha noe med at hun ligger med hodet opp?

♥ Hoven? Litt vann i kroppen, men minimalt i forhold til forrige gang altså!

♥ Plager: Halsbrann og urolige bein. Bekkenet har roet seg veldig ned de siste ukene.

♥ Matkick: OBOY!!!! Etter 9 måneder må jeg fortsatt ha min daglige dose med oboy ;-)

♥ Om fødselen: Grugleder meg. Blir jo keisersnitt, og selv om jeg er mentalt forberedt på det så vet jeg jo ikke hva jeg går til. Men, det visste jeg jo ikke sist gang heller ;-)

♥ Tanker om barseltiden: Håper ammingen går bra denne gangen, til tross for mulig keisersnitt. Håper også folk forstår at vi muligens ikke orker så mye besøk i starten pga. keisersnittet. Og håper også sambo forstår at det må jeg bestemme litt siden det er jeg som skal gjennom det meste liksom. Han har litt problemer med det. For han påstår han ikke klarer å stoppe søsteren sin f.eks. Men det må han bare, og jeg vet at hun er såpass voksen at hun forstår at vi trenger litt tid denne gangen.

♥ Tungt? Ja!!!! Og jeg er LEI!!!

♥ Aktivitet: Ikke så mye nei. Blir vel bedre etter fødselen.

♥ Søvn: Sliter med å sovne på kvelden, og våkner lett på natta når jeg snur meg rundt. Får liksom aldri nok søvn. Og blir vel ikke noe mer søvn fremover heller ;-)

♥ Humør: HORMONELLA er her fortsatt… Har hatt endel "sammenbrudd" i det siste. Men det tror jeg bunner i alt med seteleie og keisersnitt og tanker rundt det. Blitt litt mye i hodet mitt.

♥ Sykehusbagen: Den er ferdig. Har pakket klart til alle 4!

♥ Neste kontroll:..... Til uka....