Prosjekt sovne uten mamma

Siden i sommer en gang har Herman hatt en greie med at vi har måttet sitte ved siden av senga hans til han har sovnet. Jeg var ganske dårlig i sommer, så orket ikke helt å ta opp kampen da. Og dermed havnet vi inne i en ond sirkel.

Hadde en liten periode på 2-3 dager hvor vi bestemte at nok var nok, og han sovnet fint av seg selv igjen. Så ødela samboeren alt sammen på en liten kveld. Nedtur. Og dermed var vi tilbake igjen der vi begynte PLUSS at han nå ikke ville sove duppen sin uten at vi var der også.

Etter at han fikk stor seng har vi kunnet ligge ved siden av han, men det beste er jo absolutt at han sovner uten at vi er der. Og siden før jul en gang er det KUN mamma som får legge han, nytter ikke hvor mye pappa prøver nei.

Så i dag bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg orker ikke det tullet hans mer, for ja han tuller i senga i alt fra 5 minutter til 1 time før han sovner. I tillegg er det bare noen uker til lillesøster kommer, og da vil jeg gjerne ha det enklest mulig med leggingen hans. Så i kveld var det stopp. Han brukte vel 45 minutter før han sovnet. Gråt, ropte etter mamma og skrek om hverandre. Ikke i ett, han hadde små pauser, men guri som det skjærer i mammahjertet. Fikk så ufattelig vondt av han. Men jeg må bare gjennomføre.

Samboeren skulle egentlig være borte til i morgen, men kom hjem fordi han var syk. Oppkast igjen. Han foreslo at han kunne legge seg inne hos Herman for han orket ikke å høre på den hylingen hans, men det var absolutt ikke aktuelt. For det første må vi være konsekvente, og for det andre sender jeg ikke en med omgangssyken inn til Herman når det da er fare for han kan bli smittet. Får da være måte på altså!

Så i natt får samboeren ha dobbeltsenga for seg selv tror jeg. Mulig jeg legger meg på sofaen, i håp om å slippe smitte. Skal på nyttårsbord med jobben på lørdag OG dåp på søndag, og vil nødig være syk da.

Har du hatt samme leggeproblem med dine barn? Hva gjorde du?